10 trinn til påvirkning

  • Målgruppe: Grunnskole, Videregående skole, Yrkesrettet utdanning, Høyere utdanning, Voksne, Arbeidsledige
  • Fokus: Bidra til endring gjennom karrieren
  • Aktivitet: Fremme synspunkt/være forkjemper
  • Skjema: Individuell, Gruppe
  • Varighet: 30 minutes

Dette verktøyet er utviklet for å støtte karriereveiledere når de jobber med å påvirke systemer for enkeltpersoner og grupper. Varigheten av arbeidet vil variere avhengig av påvirkningsarbeidets art.

Inspirasjon til verktøyet

Denne ressursen er inspirert av et 10-trinns planleggingsverktøy for påvirkningsarbeid som er utviklet av National Council for Social Studies (se https://www.socialstudies.org/advocacy/advocacy-planning-your-10-step-plan-0).

Begrunnelse: Hvorfor er dette nødvendig?

Påvirkningsarbeid er en viktig del av karrierveildernes praksis. Dette verktøyet er utviklet for å gi dem en praktisk prosess som de kan bruke når de driver med påvirkningsarbeid.

Målsettinger

Dette verktøyet vil hjelpe veilderne med å

  • forberede seg på påvirkningsarbeid
  • sette i gang strategier for å støtte studenter og veisøkere
  • reflektere over effektiviteten av påvirkningsstrategier

Aktiviteter

Denne prosessen tilbyr en 10-trinns tilnærming til påvirkningsarbeid i karriereutviklingsarbeid. Det er nyttig å følge disse ti trinnene uansett hvilken type påvirkningsarbeid du driver med. Alt påvirkningsarbeid er forskjellig, så det er viktig å følge disse trinnene for å sikre at du skaper den mest effektive tilnærmingen til påvirkningsarbeidet.

  1. Identifiser en utfordring eller mulighet for påvirkningsarbeid. Hvem er det du taler for, og hvorfor? Hva er det de ønsker å oppnå? Hvordan forhandler du om og tydeliggjør målene for påvirkningsarbeidet? Hvilke grenser setter du og de du taler på vegne av?
    En student sier at han eller hun ønsker å forhøre seg med en arbeidsgiver om forurensning i et kommende møte med arbeidsgiveren, men de ønsker ikke å gjøre det umulig for dem å få jobb i denne organisasjonen. I et slikt tilfelle kan du kanskje lese opp spørsmålene deres og utfordre arbeidsgiveren på vegne av studenten.
  2. Finn ut hvem som er de viktigste målgruppene. Hvem er det du taler din sak overfor? Er du den beste personen til å drive dette påvirkningsarbeidet?
    En veisøker ønsker at du skal hjelpe dem med å gi tilbakemelding til en arbeidsgiver om deres miljøarbeid. I en slik situasjon er det en sentral utfordring å finne ut hvem som er den rette personen å snakke med i arbeidsgiverens organisasjon.
  3. Finn ut hva disse målgruppene vet eller oppfatter i dag. Hva vet du om personene/organisasjonene du henvender deg til? Hva vet de om saken du vil påvirke? Hvordan tror du at de vil reagere på det du gjør? Hvordan tror du de vil føle seg?
    I enhver interaksjon med en arbeidsgiver eller organisasjon om miljøspørsmål er det viktig å vurdere om du bringer dem ny innsikt, om du prøver å få dem til å endre mening eller om du legger press på dem for å få dem til å endre atferd.
  4. Finn ut hvordan hver målgruppe mottar informasjon. Hvilke muligheter har du til å komme i kontakt med målgruppen for det du ønsker å fremme? Kan du skrive til dem, møte dem, eller må du organisere en protest for å få deres oppmerksomhet? Hva leser eller legger de merke til? Hva har fungert tidligere?
    I mange tilfeller kan et personlig møte for å ta opp et problem eller en bekymring være den mest effektive formen for påvirkningsarbeid. Men hvis en organisasjon ikke er opptatt av sin miljøprofil, er det lite sannsynlig at et enkelt møte med dem vil være effektivt, og det kan være nødvendig å få deres oppmerksomhet ved å skape publisitet.
  5. Etabler målbare målsettinger for hver målgruppe. Hva prøver du egentlig å oppnå? Hva tror du er realistisk eller oppnåelig? Hvor langt er du villig til å gå på kompromiss? Hvordan vil du vite hva du har oppnådd?
    Dessverre får vi sjelden alt vi ønsker når vi engasjerer oss i miljøaktivisme. Det er lite sannsynlig at studentenes bekymring for oljeindustrien vil føre til endringer over natten, selv med ditt engasjement. Derfor er det viktig å sette seg klare målsettinger for påvirkningsarbeidet. Det kan for eksempel være: “Jeg ønsker å motta et brev fra selskapet der de anerkjenner bekymringene jeg har tatt opp på vegne av studentene mine”.
  6. Definer budskap og punkter for hver målgruppe. Hvordan skal du argumentere? Hva skal du si eller skrive? Hva er den viktigste ideen å få frem?
    Effektiv kommunikasjon er gjerne enkel og rask. Det er bedre å komme med klare krav eller forespørsler enn å presentere endeløse mengder detaljer. Vi kan for eksempel ha mange problemer med en organisasjons miljøprestasjoner, men et sterkt budskap kan være: “Arbeidssøkere er bekymret for å jobbe for dere på grunn av deres hvordan dere håndterer miljøproblematikk, kan dere offentliggjøre en bærekraftstrategi for å vise hvordan dere skal forbedre dere?”.
  7. Bestem hvilke aktiviteter som skal gjennomføres for å formidle budskapet. Hvordan skal du komme i kontakt med publikum? Er dette en e-post, et møte, en protest, en avis eller noe annet? Kan du gjøre noe uvanlig eller kreativt for å få oppmerksomheten deres, eller er dette en dårlig idé?
    Et alternativ kan være å organisere et åpent brev som er undertegnet av mange av dine kolleger og veisøkere for å ta opp problemet. Et annet alternativ kan være å ta en telefonsamtale for å gi en person som representerer de du ønsker å påvirke en sjanse til å tenke over poengene du kommer med.
  8. Bestem hvilke ressurser som er nødvendige for å fullføre hver aktivitet. Hvor mye tid har du til dette arbeidet? Hvor mye tid har studentene eller veisøkerne dine? Hvem andre er tilgjengelige for å støtte deg? Har du et budsjett eller tilgang til andre ressurser?
    De fleste formene for påvirkningsarbeid krever ikke mye ressurser. Det dreier seg vanligvis om å ta en telefonsamtale eller sende en e-post på vegne av en veisøker. Men i noen tilfeller kan dette utvikle seg til mer langvarig korrespondanse, for eksempel når man diskuterer med en utdanningsleverandør om hvorvidt de bør tilby flere kurs som passer for den grønne økonomien. I slike tilfeller er det viktig å tenke gjennom hvor mye ressurser man har til rådighet før man går i gang med en slik tilnærming.
  9. Fastsett en tidslinje og en ansvarlig part for hver aktivitet. Hvor lang tid vil påvirkningsarbeidet ta? Når trenger du et resultat? Når kan du begynne?
    Når aktiviteter knyttet til miljøengasjement er knyttet til rekrutteringsprosesser, er de vanligvis svært tidssensitive. Hvis en student ringer deg og sier at en arbeidsgiver har kritisert dem for deres miljøaktivisme og ber deg om å ta opp saken på deres vegne, er det sannsynligvis noe som må håndteres samme dag. Andre former for aktivisme kan foregå over en lengre tidsperiode og gir deg derfor større mulighet til å planlegge.
  10. Evaluer om du har nådd målsettingene dine. Hva prøvde du å oppnå? Fungerte det? Hva kan du lære av dette? Hva vil du gjøre annerledes neste gang?
    Miljøvernarbeid er ofte svært utfordrende. Det resulterer sjelden i raske løsninger. Så selv om du ikke har oppnådd Net zero på egenhånd, betyr ikke det at du har mislyktes. Innsats over tid lønner seg ofte og resulterer i langsiktige endringer. Det er viktig å bruke litt tid på å reflektere over dette når påvirkningsarbeidet er over.