Arbeid med (øko)ferdigheter
Denne metoden hjelper den enkelte å reflektere over både sine personlige og miljørelaterte ferdigheter gjennom suksesshistorier. Den oppmuntrer til selvinnsikt, gjenkjenning og utvikling av ferdigheter, og hjelper deltakerne med å koble sine sterke sider til bærekraftige karrieremuligheter.
Aktiviteten er utformet for elever på videregående skole, studenter på universitet, nyutdannede og voksne. Den passer både for dem som allerede er engasjert i, eller har sympati for, grønne yrker og problemstillinger, og for dem som fortsatt utforsker sitt eget forhold til miljø og bærekraft.
Det er en måte å introdusere bærekraft i den tradisjonelle “ferdigheter gjennom handlingsverb”-tilnærmingen.
Inspirasjon til verktøyet
- M. Shymon – B-creative cards Strengths (håndbok)
- EKS – Navigating the world of work. How to find the right one?
Begrunnelse: Hvorfor er dette nødvendig?
Denne metoden fremmer selvinnsikt og anerkjennelse av miljøferdigheter – ferdigheter som kan utvikles og brukes til å skape positive endringer for enkeltpersoner, lokalsamfunn og planeten. Den fremhever hvordan ferdigheter ikke bare er nyttige for karriereutvikling, men også for å bidra til en mer bærekraftig fremtid.
Målsettinger
Ved slutten av aktiviteten vil veisøkerne/elevene/studentene:
- kunne kartlegge miljøferdighetene sine, hvordan de bruker dem i hverdagen, hvilke de setter mest pris på, og hvordan de kan utvikle dem videre;
- Ha utdypt sin forståelse av ferdigheter generelt og identifisere ytterligere ferdigheter de kan styrke;
- Hå fått tilbakemeldinger fra jevnaldrende på ferdighetene sine og bli mer oppmerksom på andres styrker og behov (i gruppesammenheng).
Nødvendige ressurser
- Listen over ferdigheter utvidet til å omfatte (øko)ferdigheter (vedlegg 1)
- Arbeidsark for kompetanseutvikling (vedlegg 2)
- papir, post-it-lapp, penn, eske
Aktiviteter
Lærer/veileder forklarer formålet med aktiviteten og introduserer begrepet ferdigheter – tekniske (f.eks. programmering, bruk av verktøy) og myke (f.eks. kommunikasjon, problemløsning, lagarbeid). Ferdigheter tilegnes gjennom læring og erfaring. De kan også utvikles kontinuerlig og er avgjørende for tilpasningsevne, personlig vekst og selvtillit.
Instruksjon for individuelle aktiviteter:
1 Gjenfortell en suksesshistorie
Be veisøkeren gjenfortelle en situasjon der han/hun/de har lykkes med noe (på jobb, i studiene eller privat). Flere enn én situasjon kan diskuteres. Veiledende spørsmål:
- Hva var din rolle?
- Hvem andre var involvert?
- Hvordan taklet du situasjonen?
- Hva ble resultatet?
- Hvordan følte du deg?
2 Koble til bærekraft
Still tilleggsspørsmål for å synliggjøre koblinger til bredere påvirkning:
- Påvirket denne situasjonen andre mennesker, samfunnet eller miljøet?
- Bidro den til noe større enn deg selv?
- Hvordan er den knyttet til dine verdier eller ditt formål?
- Hva slags verden ville situasjonen skape hvis den ble gjentatt mange ganger?
- Hvordan kan denne opplevelsen bidra til langsiktig velvære (ditt eget, andres eller planetens)?
- Hvordan ville du handlet hvis ditt hovedmål var å hjelpe andre eller fremtidige generasjoner?
3 Identifiser ferdigheter
Del listen over: (øko)ferdigheter (vedlegg 1). Veisøkeren velger ut de ferdighetene som brukes i situasjonen. Støtt dem med spørsmål som for eksempel
- Hva ser du som nøkkelen til din suksess?
- Hva likte du best?
- Hva føltes lettest?
- Hva ga deg den sterkeste følelsen av tilfredshet?
Lærer/veileder kan også foreslå ferdigheter som veisøkeren har oversett.
4 Prioritere ferdigheter
Veisøkeren velger ut seks viktige ferdigheter og utforsker dem i detalj ved hjelp av arbeidsarket (vedlegg 2). De reflekterer over:
hvordan de kan brukes til meningsfylt eller bærekraftig arbeid.
- hvordan hver enkelt ferdighet kommer til uttrykk i livet deres,
- hvor godt utviklet ferdigheten er (egenvurdering 1-6),
- hvordan de kan styrke den ytterligere,
- hva de ønsker at ferdighetene skal brukes til i livet deres og i verden. Hva er nye måter de kan bruke disse ferdighetene til noe meningsfylt, utover det de har gjort så langt?
Instruksjon for gruppeaktiviteter:
1 Del suksesshistorier
Deltakerne forteller suksesshistoriene sine i par eller små grupper. Tilhørerne stiller spørsmål og noterer ferdighetene de observerer (ved hjelp av post-its). Disse legges senere til i foredragsholderens personlige ferdighetsliste (vedlegg 1).
2 Tilbakemeldinger fra andre
Hver deltaker går gjennom listene over ferdigheter som de andre (i paret eller smågruppen) har identifisert, og velger ut de tre ferdighetene de mener er viktigst. Disse skrives på hver sin lapp, brettes sammen og legges i en felles boks.
3 Ferdighetsbytte
Deltakerne trekker tre post-its fra boksen. Hvis de ikke er fornøyde, kan de forhandle om bytter til alle er fornøyde eller tiden er ute.
4 Diskusjon
Deretter følger en grupperefleksjon med veiledende spørsmål, som for eksempel:
- Hvordan fikk aktiviteten deg til å føle deg?
- Hvordan oppfattet du deg selv og andre?
- Hvilke ferdigheter var vanskeligst å tilegne seg, og hvorfor?
- Hvilke ferdigheter anser du som viktige på listen over dine “toppferdigheter”?
- Hvordan hjalp denne aktiviteten deg med å se deg selv klarere?
- Hvilke ferdigheter får deg til å føle deg mest knyttet til dine verdier, andre mennesker eller naturen?
- Hva har du lært i dag om dine egne (øko)ferdigheter?
- Hvilke ferdigheter kan du utforske eller styrke ytterligere?
- Hvordan er ferdighetene dine knyttet til mulige karrierevalg?
- Hvilke av dine ferdigheter kan støtte arbeid som bidrar til mennesker, samfunn eller miljø?
- Hvis du ser for deg en fremtid der disse ferdighetene er mye brukt, hva slags verden kan det skape?
- Hvilke nye muligheter eller yrker kan dukke opp hvis du bruker ferdighetene dine på en annen måte?
- Hva er ett konkret skritt du kan ta for å bruke ferdighetene dine til å skape positive endringer?
Bærekraftsrelaterte refleksjonsspørsmål fra den individuelle aktiviteten kan også brukes.
Refleksjoner/konsolidering av læring
Lærer/veileder jobber med en omfattende ferdighetsliste som integrerer miljøferdigheter. De observerer hvordan veisøkerne inkluderer disse i sine valg, hvilken betydning de tillegger dem, og hvor viktige de er. Samtalen kan deretter rettes inn mot grønne temaer, eller deltakerne kan fra begynnelsen av bli bedt om å velge ut situasjoner der de “tilførte verden noe” (f.eks. knyttet til miljømessige eller sosiale bidrag).